Alle nye fadderbarn ved Det juridiske fakultet får anledningen til å sverge troskap til Den Gulblakke Hoppe. Senere kan studentene også utføre andre ritualer i Hennes majestets navn. Under følger fortellingen om Juristforeningens høye beskytter.
HMGH er en fikitv karakter diktet frem av Alexander Kielland. Hun dukker for første gang opp i hans bok «Arbeidsfolk»:
«En surøyd jærbu hadde solgt henne til en omreisende hestehandler, som strøk av gårde med henne uten å betale. Med almuens dype og sikre tillit til vårt lands juriststand henvendte bonden seg prompte til en sakfører. Etter mangfoldige tingsvidner og utsettelser kommer så endelig det ting, hvorpå sakføreren har lovet endelig avgjørelse i saken, og den surøyde drar av gårde til tings med grime og seletøy, for i triumf å føre den gulblakke hjem. Når saken blir ropt opp, er imidlertid ikke sakføreren til stede. Det forlyder at hans pasjon for flasken er langt større enn for problemene nundt den gulblakke hoppe, og man tør anta at han kjemper med tømmermenn i sin seng. En kollega av ham redder situasjonen ved atter en gang å få saken utsatt. Den surøyde forsto ikke helt situasjonen. Da han med brustne illusjoner skumplet hjemover i regnværet med den gamle brune foran kjerra, forekom det han som en våt katt. Han mintes hvor fint faks hun hadde, den gulblakke, og hvor trinn og glatt hun var over hoftene. Og fra den dag av stemte han aldri mer med de samfunnsbevarende partier.»
Vi hører ikke mer om den surøyde og hans forsofne sakfører. Den gulblakke, derimot, ble senere solgt til en Christiania-grosserer.» Vel plassert i en stall i hovedstaden blir hun etterhvert en del av den terminologien til en rekke kjente juridiske manduktører og forelesere, med Carl Platou som midtpunkt.
Helt frem til våre dager har hun gjort fast tjeneste som pedagogisk virkemiddel i tusenvis av stadig fornøyelige varierte eksempler. Hun har blitt stjålet, vindisert, stjålet på ny og spesifisert om til hoppepølser. Hun gjenoppsto fra de døde, var gjenstand for ekstinktivt erverv, og ble hevdet og solgt ved konnossement. I Peder Ås’ konkursbo utgjorde hun en gang konkursmassen, som stadig vandret ut og inn av boet. Og da Titus knep Octavius for å føre han til pretor, er det liten tvil om at det var Den gulblakke hoppe striden dreide seg om.
Kort sagt er HMGH inkarnasjonen av den juridiske pegasus. Hun makter å være jussens konkrete eksempel og abstrakte begrep, på én av samme tid..
Høsten 1924 skulle Juristforeningen opprette sin egen orden. Ordenens navn ble selvfølgelig «Den Gulblakke Hoppe». Samme høst ble den vidunderlige «Lov om ordenens opprettelse i Juristforeningen» konsipert av herrene Chr. B. Apenes og Albert Wiesener. Hennes Majestet Den Gulblakke Hoppes posisjon på Det juridiske fakultet var med dette sikret.