Utdrag fra Lov for Juristforeningen:

§ 2-6. Lovendringsforslag.

Endringer i denne loven kan bare skje på generalforsamling. Lovendringsforslag må fremsettes skriftlig til Valgkomiteen innen kl. 12.00 to uker før Generalforsamlingen, jf § 2-11. Lovendringsforslag skal kunngjøres av Valgkomiteen ved oppslag, jf. § 2-3, samme dag. Lovendringsforslaget er vedtatt dersom minst 2/3 av de avgitte stemmene er for forslaget.»

Det har til høstens generalforsamling kommet inn fire lovendringsforslag, som ligger vedlagt under:

Forslag 1:

Vedtaksforslag om å gjenåpne tidligere regnskap for ny behandling

Tidligere revisjonsberetning for chorus mixtus ble innstilt på et underskudd med 68 208 kr.
Dette underskuddet er nå justert til 282 573,78. Grunnlaget for at det skal justeres er at chorus
mixtus i 2022 gikk ut av den såkalte “femårs-ordningen”. Det er 85 000 kr som er sparepenger
til jubileum som er “tapt”. Samtidig er det 112 365,51 som er tapt i fordringer. Grunnen til at
det er snakk om et så stort tap, er at Chorus har gjennom fem år, i små beløp, dobbeltfakturert
chorus chorusen – arrangementskontoen. Etter at Rasmus Nordbø la merke til dette, ble vi
enige om at den beste løsningen er å føre alt tap i 2022. Det er en umulig jobb å gå gjennom
enhver transaksjon tilbake til 2018, for å sjekke hvor det skjedde små feil. Det er trolig snakk
om alt fra 10 kr til flere tusen på noen transaksjoner. Det vil altså si at chorus har dobbeltført
mye av inntektene sine. Dette skjedde også i 2023. Dermed vil det ikke være et
realitetsresultat i 2022 og 2023, ettersom dette må fordeles tilbake til årene til 2018.

Skattmester vil derfor foreslå følgende:

Vedtak

Generalforsamlingen gjenåpner Chorus Mixtus 2022 til behandling

Bua 9. september 2024

Skattmester

Elina Klaussen

Forslag 2:

Lovendringsforslag til Juristforeningens generalforsamling

Vedrørende nedleggelsen av Glædeskoret Justitia

Brev til Juristforeningen fra Glædeskoret Justitia

Justitia har hatt en nedgangstid de siste årene. Det ble lite med rekruttering i pandemien, og da pandemien var over, besto Justitia av et par nye medlemmer, med en stor majoritet av masterstudenter. Etter høsten 2022 gikk en stor majoritet ut av studiet samtidig, og vi var bare et par medlemmer igjen.

Siden dette har vi prøvd alt vi kan med rekruttering. Vi har blitt med på fadderuken, stått på stand, og spredt ordet om koret vårt så langt vi har klart på det juridiske fakultetet. Dette har likevel ført til lite resultater. Vi hører mye at folk simpelthen ikke er interessert i å synge for moro skyld på fritiden. Tre semestre gikk unna med fadderuker, der lite initiativ innad i gruppen ble tatt og mest av arbeidet falt på lederen. Resultatene var ikke store nok til å rettferdiggjøre innsatsen. Vi var nemlig også bare to personer i et styre som egentlig skal fordeles på fem.

I løpet av det siste semesteret har vi slitt med oppmøte, og nå er det bare én person i styret igjen. I tillegg til dette har dirigenten vår (som har vært super) fått seg en fast stilling som han må prioritere, og han kan dermed ikke være dirigenten vår lenger. Dette virket da som den uunngåelige tiden for å avvikle Justitia. Det er utrolig trist, men det fins bare ikke et engasjement for et jentekor på jussen slik det pleide å være. Dette er ikke noen sin feil, og det stammer virkelig ikke fra et fravær av å prøve. Vi har hatt utrolig fine tider både innad i foreningen vår og med juristforeningen som en helhet, og skulle interessen plutselig blomstre igjen, kan noen andre i fremtiden ta det opp der vi slapp. Men for nå så bør Justitia avvikles.

Takk for alle gode tider, og lykke til med foreningene! <3

Hilsen Ingelin,

Tidligereleder i Justitia

Forklaring av forslagets innhold

Justitia foreslås nedlagt gjennom en lovendring som stryker det fra JF-loven. Forslaget er fremmet på bakgrunn av brevet ovenfor.

Forslaget utgjør en kombinasjon av lovendringsforslag jf. § 2-6 og annet vedtak jf. § 2-10. Forslagsstillerne er av den oppfatning at det ikke er problematisk å stemme over disse i ett, siden det ene nødvendiggjør det andre, såfremt man følger de strengere flertallskravene, fristene, etc. jf § 2-6.

Kapittel 18 er foreslått opphevet uten at resterende kapitler flyttes opp. Dette for å spare arbeid med oppdatering av interne referanser og ikke minst beholde verdien av eksterne referanser i eventuelle kommentarer. Listene i kapittel 4 er ikke oppdatert tilsvarende, ettersom det ikke refereres til disse internt. Forslagsstillerne noterer seg at listen som før hadde bokstaver er blitt til en nummerliste på nettsiden. Det ser ut som en redaksjonell/teknisk feil. Forslagsstillerne benytter seg likevel av anledningen til å påpeke at dette bør rettes opp i – gjerne som redaksjonell endring jf. §2-7 annet ledd. Det tomme feltet i § 4-7 er foreslått slettet av samme grunn.

Eventuelle likvide midler Justitia måtte ha tilfaller SJØ. Juristforeningen dekker likividtetsgjeld som er udekket etter at bankinnskudd er tatt ut. Dette er en nødvendig regnskapsmessig måte likvidere Justitia på sett i lys av foreningens avtale med SJØ. Det regnskapsmessige ansvaret for dette må nødvendigvis tilfalle skattmester og SJØ-representanten.

Tross nedleggelsen fortsetter Glædeskoret å være Juristforeningens immaterielle eiendom. Dette for å forhindre at koret starter opp hos noen som ikke deler foreningens verdier når det kommer til tradisjon og historie. Foreningen bør ønske ethvert forsøk på å gjenopprette koret hjertelig velkommen, om det er interne eller eksterne, så lenge historien og tradisjonene respekteres tilstrekkelig.

Gjeldende lovtekst

Kapittel 3: Regnskaper, budsjett, revisjon og disponering av overskudd

§ 3-3. Fremleggelse av avsluttende beretning og regnskap for avsluttede styrer

Hvert vårsemester fremlegger det foregående Hoppeball/Staldthing, Internasjonal Gruppe, Chorus Mixtus, Hyttestyret, Foreningsstyret og Stud.Jur. årsberetning og regnskap.

Hvert høstsemester fremlegger Cabaret Intime, Juridiske vinterleker, Fagstyret, Arbeidslivsdagene, JF Dans og Justitia årsberetning og regnskap.

(…)

Kapittel 4: Valg

§ 4-2. Valgbarhet

Enhver som er medlem i Juristforeningen er valgbar. Ordstyrer er likevel ikke valgbar. Til styrene i Chorus Mixtus og Justitia kan bare aktive medlemmer i henholdsvis Chorus Mixtus og Justitia velges.

(…)

§ 4-6. Valg i vårsemesteret

På hver ordinære generalforsamling i vårsemesteret velges med funksjonstid de kommende to semestrene:

styret for Cabaret Intime
styret for Juridiske vinterleker
Fagstyret
bookingsjef og PR- og sponsorsjef i Hyttestyret
styret for Arbeidslivsdagene
Vise-Præsident i Chorus Mixtus
ett medlem av Juristforeningens tekniske gruppe
leder og kasserer i Glædeskoret Justitia
markedsføringsansvarlig i Juristforeningen
én redaktør i Stud.Jur.

Før hver ordinære generalforsamling i vårsemesteret innstiller Chorus Mixtus en Vise-Præsident, med funksjonstid de to kommende semestrene, gjennom internvalg.

Før hver ordinære generalforsamling i vårsemesteret innstiller Glædeskoret Justitia en leder og en kasserer, med funksjonstid de to kommende semestrene, gjennom internvalg.

§ 4-7. Valg hvert semester

På hver ordinære generalforsamling velges med funksjonstid det kommende semesteret:

Clubstyret
ett medlem av Valgkomiteen
bil- og brannvernansvarlig i Hyttestyret
Trediepart, Skald og Skabdranker i Chorus Mixtus
ett medlem av Juristforeningens tekniske gruppe
sekretær, kapellmester, Kjellermester og styremedlem i Glædeskoret Justitia
Bustyret

Før hver ordinære generalforsamling innstiller Chorus Mixtus en Trediepart, Skald og Skabdranker, med funksjonstid det kommende semesteret, gjennom internvalg.

Før hver ordinære generalforsamling innstiller Glædeskoret Justitia en sekretær, kapellmester, kjellermester og styremedlem, med funksjonstid det kommende semesteret, gjennom internvalg.

(…)

Kapittel 18. Glædeskoret Justitia

§ 18-1. Glædeskoret Justitia oppgaver

Glædeskoret Justitia er et pikekor som ved sin sang bør behage Hoppen, og glede Hennes undersåtter.

Glædeskoret Justitia skal avholde minst én konsert årlig. Koret skal ellers tilstrebe å underholde Juristforeningens medlemmer ved forespørsel.

§ 18-2. Opptak

Opptak av nye Glædespiker skjer etter behov gjennom opptaksprøve.

§ 18-3. Glædeskoret Justitias sammensetning og oppgavefordeling

Styret består av leder, kasserer, Kjellermester, Kapellmester, sekretær og ett styremedlem.

Leder forestår korets daglige ledelse.

Kasserer krever inn semesteravgift og fører regnskap.

Kjellermester er festansvarlig, romansvarlig, krever inn kritegjeld og fører regnskap over kjellermesterkontoen.

Kapellmester leder noteutvalget som velger korets repertoar.

Sekretæren fører referat fra styremøter og medlemsmøter. Sekretæren leder sponsorkomiteen.

Styremedlem deltar i sponsorkomiteen.

Forslag til ny lovtekst

Kapittel 3: Regnskaper, budsjett, revisjon og disponering av overskudd

§ 3-3. Fremleggelse av avsluttende beretning og regnskap for avsluttede styrer

Hvert vårsemester fremlegger det foregående Hoppeball/Staldthing, Internasjonal Gruppe, Chorus Mixtus, Hyttestyret, Foreningsstyret og Stud.Jur. årsberetning og regnskap.

Hvert høstsemester fremlegger Cabaret Intime, Juridiske vinterleker, Fagstyret, Arbeidslivsdagene og JF Dans årsberetning og regnskap.

(…)

Kapittel 4: Valg

§ 4-2. Valgbarhet

Enhver som er medlem i Juristforeningen er valgbar. Ordstyrer er likevel ikke valgbar. Til styret i Chorus Mixtus kan bare aktive medlemmer av Chorus Mixtus velges.

(…)

§ 4-6. Valg i vårsemesteret

På hver ordinære generalforsamling i vårsemesteret velges med funksjonstid de kommende to semestrene:

styret for Cabaret Intime
styret for Juridiske vinterleker
Fagstyret
bookingsjef og PR- og sponsorsjef i Hyttestyret
styret for Arbeidslivsdagene
Vise-Præsident i Chorus Mixtus
ett medlem av Juristforeningens tekniske gruppe
markedsføringsansvarlig i Juristforeningen
én redaktør i Stud.Jur.

Før hver ordinære generalforsamling i vårsemesteret innstiller Chorus Mixtus en Vise-Præsident, med funksjonstid de to kommende semestrene, gjennom internvalg.

§ 4-7. Valg hvert semester

På hver ordinære generalforsamling velges med funksjonstid det kommende semesteret:

Clubstyret
ett medlem av Valgkomiteen
bil- og brannvernansvarlig i Hyttestyret
Trediepart, Skald og Skabdranker i Chorus Mixtus
ett medlem av Juristforeningens tekniske gruppe
Bustyret

Før hver ordinære generalforsamling innstiller Chorus Mixtus en Trediepart, Skald og Skabdranker, med funksjonstid det kommende semesteret, gjennom internvalg.

(…)

Kapittel 18.

(Opphevet)

Bankinnskudd

Bankinnskudd tilhørende Glædeskoret Justitia tas ut av SJØ for å dekke inn likviditetslån. Overskytende bankinnskudd overføres til SJØ på lik linje med et overskudd. Juristforeningen blir skyldig å dekke inn eventuelt likviditetslån som gjenstår dersom bankinnskudd på Justitias konti ikke strekker til.

Øvrig

Glædeskoret Justitia og Glædeskoret fortsetter å være Juristforeningens immaterielle eiendom, og kan ikke brukes til kommersielle formål uten tillatelse. Koret kan ikke gjenopprettes uten tillatelse fra Juristforeningen.

Henner Leve!

Oslo, den 4. oktober 2024

Karla Waal, Formann

På vegne av Formannskapet

Magnus Baumann, Staldknek

På Vegne av Ordenskollegiet

Forslag 3:

Forskrift for å fremme trivsel og forebygge trakassering (trivselsforskriften)

Del 1: handlingsplan og Disiplinærutvalget

§ 1. Forbud mot trakassering

Denne forskriften har til formål å forebygge mobbing, trakassering, seksuell trakassering og annen uønsket atferd blant medlemmer i Juristforeningen samt deltakere på dennes arrangementer.

Trakassering, seksuell trakassering, mobbing og annen uakseptabel atferd er forbudt for medlemmer av Juristforeningen og deltakere på arrangementer i regi av denne.

§ 2. Definisjoner

Med trakassering menes handlinger, unnlatelser eller ytringer som har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlige, nedverdigende eller ydmykende.

Med seksuell trakassering menes enhver form for uønsket seksuell oppmerksomhet som har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende, ydmykende eller plagsom.

En person er mobbet når hen gjentatte ganger blir utsatt for negative handlinger med negativt formål eller virkning, fra en eller flere andre personer.

Med annen uønsket atferd menes atferd fra én eller flere personer som er egnet til å svekke tryggheten eller trivselen til Juristforeningens medlemmer og deltakere på dennes arrangementer.

§ 3. Trivselskontakter

Alle Juristforeningens arrangementer skal ha to trivselskontakter til stede som er tillitsvalgte i Juristforeningen. Det arrangerende understyret plikter å sørge for at det oppnevnes trivselskontakter. Disse bør ikke være tillitsvalgte i samme styre.

Trivselskontaktene skal forebygge hendelser som i § 1 så langt det lar seg gjøre. For å oppnå dette bør de holde dialog med eventuelle vektere, prate med overstadig berusede personer og sørge for at de får hjelp, og gripe inn verbalt der de mistenker at en uønsket hendelse finner sted.

Utover rapportering jf. § 4 annet ledd og kartlegging som i § 6 har trivselskontaktene taushetsplikt om det de måtte få kjennskap til i hendelser som i § 1.

§ 4. Rapportering av hendelser

Den som opplever en hendelse som i § 1 kan rapportere dette til Disiplinærutvalget. Trivselskontakt som mistenker at en slik hendelse har funnet sted skal informere de som kan ha opplevd en slik hendelse om adgangen til å rapportere etter første punktum.

I tilfeller der en trivselskontakt har sterke holdepunkter for at det har blitt begått et straffbart forhold, skal hen rapportere dette til Disiplinærutvalget. I slike tilfeller skal trivselskontakten bortvise den aktuelle personen og bistå med en eventuell politianmeldelse dersom en som måtte oppleve forholdet ønsker dette.

Dersom en hendelse er rapportert etter begge forhold skal Disiplinærutvalget behandle begge rapportene separat frem til en eventuell behandling som sanksjonssak jf. § 6.

§ 5. Disiplinærutvalget

Disiplinærutvalget skal bestå av én leder, én nestleder og ett medlem.

Leder og nestleder velges etter Lov for Juristforeningen. Medlemmet oppnevnes av Ordenskollegiet fra Ordenskollegiets medlemmer. Medlemskapet i Disiplinærutvalget varer fra utvalget trer sammen etter varsling til saken er avgjort.

Dersom et medlem av Disiplinærutvalget er inhabil i en sak, skal denne tre til side og ikke ha noen rolle i saksbehandlingen. Et medlem er inhabilt når særegne forhold som er egnet til å svekke tilliten til hens upartiskhet foreligger. De øvrige medlemmene av Disiplinærutvalget må da finne en vara som oppfyller vilkårene i Lov for Juristforeningen § 4-9a annet ledd. Den valgte må godkjennes av formannskapet.

Disiplinærutvalget trer sammen når en hendelse er rapportert. Gjennom hele behandlingen av en rapportert hendelse skal Disiplinærutvalget føre detaljerte referater. Etter saken er avsluttet skal disse anonymiseres på en tilfredsstillende måte og oppbevares for fremtidige saker.

Disiplinærutvalgets medlemmer har taushetsplikt om alle opplysninger de tilegner seg som ledd i behandlingen av en rapportert sak.

§ 6. Saksbehandling

Disiplinærutvalget skal behandle saker om hendelser som rapporteres jf. § 4.

Disiplinærutvalget skal utrede situasjonen rundt hendelsen gjennom samtaler med den som har rapportert hendelsen og med den som er påstått å ha handlet i strid med § 1.

Dersom en hendelse har blitt rapportert jf. § 4 første ledd, kan den som har opplevd hendelsen selv velge om Disiplinærutvalget skal 1) avslutte saken, 2) legge til rette for forsonende samtale (-r) mellom partene eller 3) gå videre med saken som sanksjonssak. Etter utredningen jf. annet ledd skal Disiplinærutvalget informere om virkningene av alternativene og gi sin anbefaling.

Ved forsonende samtaler skal Disiplinærutvalget etter endt samtale spørre den som har opplevd forholdet om de ønsker å avslutte saken eller gå videre med saken som sanksjonssak.

Dersom en hendelse har blitt rapportert av en trivselskontakt jf. § 4 annet ledd, skal Disiplinærutvalget etter utredningen jf. annet ledd avgjøre om de skal 1) avslutte saken eller 2) gå videre med saken som sanksjonssak. Trivselskontakten som har rapportert forholdet skal ikke ha noen rolle i saksbehandlingen.

§ 7. Sanksjonssak

Dersom Disiplinærutvalget går videre med saken som sanksjonssak, skal situasjonen rundt hendelsen opplyses så godt som mulig.

Når saken er tilstrekkelig opplyst skal Disiplinærutvalget vedta et av følgende utfall:

Ingen sanksjon,
Formell advarsel,
Tidsbestemt karantene, eller
Permanent utestengelse

§ 8. Virkningene av sanksjonene

Formell advarsel skal oppbevares av Disiplinærutvalget. Dersom Disiplinærutvalget fatter sanksjoner mot samme person skal en slik advarsel tas med i vurderingen og komme i dennes disfavør. Denne sanksjon kan kun fattes mot studenter ved Juridisk fakultet.

Tidsbestemt karantene innebærer at den som får et slikt vedtak mot seg er utestengt fra Juristforeningens lokaler og arrangementer i en tidsbegrenset periode. Den som er tillitsvalgt og får slikt vedtak fattet mot seg plikter å nedlegge sitt verv. I karanteneperioden kan den som får et slikt vedtak mot seg verken stille eller bli valgt til verv i Juristforeningen. Ved tidsbestemt karantene får personen også en tidsubestemt formell advarsel jf. ovenfor.

Permanent utestengelse innebærer at den som får fattet et slikt vedtak mot seg er livsvarig utestengt fra Juristforeningens lokaler og arrangementer. Den som er tillitsvalgt og får slikt vedtak fattet mot seg plikter å nedlegge sitt verv. Den som er permanent utestengt får sitt medlemskap inndratt.

Del 2: Behandling av personopplysninger

§ 8. Forholdet til GDPR

Alle personopplysninger skal behandles i tråd med personopplysningsloven. Hjemmel for behandling av personopplysninger i denne forskrift er GDPR artikkel 6, første ledd, bokstav f.

§9. Formål med behandlingen

Persondata innhentet med hjemmel i denne forskrift skal kun brukes for å forhindre at personer som har karantene eller er utestengt skal nektes adgang til foreningens arrangementer og kontrollere at de ikke innehar verv i Juristforeningen. Personopplysninger behandlet jf. tredje ledd skal brukes for å sørge for korrekte sanksjoner i tilfeller dette er påkrevet.

§ 10. Registre

Personer som har fått advarsel jf. § 7 annet ledd bokstav b skal føres i et register. Dette registeret skal kun være tilgjengelig for foreningsstyret og Disiplinærutvalget. Personopplysninger i dette registeret skal slettes så snart Disiplinærutvalget får kjennskap til eller grunn til å mistenke at den personen ikke lenger er student ved Juridisk Fakultet. I alle tilfelle skal persondata behandlet i dette ledd slettes 7 år etter innhenting, med mindre Disiplinærutvalget kan dokumentere at personen fremdeles er student.

Personer som har karantene jf § 7 annet ledd bokstav c, skal oppføres i et register med start og slutt på karantenen. Når sluttdatoen er nådd skal persondata tilhørende vedkommende slettes fra registeret.

Personer som er permanent utestengt jf. § 7 annet ledd bokstav d skal føres opp i et eget register. Disiplinærutvalget fjerner personer oppført i dette registeret som oppfyller vilkårene i Forskrift 2015-12-21-1813 § 2 uten ugrunnet opphold. Den registrerte bærer bevisbyrden for at vilkårene er oppfylt.

De ovennevnte data skal innføres i registrene når klagefristen til Foreningsstyret er utløpt eller dersom foreningsstyret velger å opprettholde vedtaket. Når personopplysningene er inntatt i registeret skal alle saksdokumenter til denne saken anonymiseres.

§ 11. Tilgang til registre

Register i andre og tredje ledd skal være tilgjengelig for Foreningsstyret, Disiplinærutvalget og alle ledere i understyrer i Juristforeningen, samt daglig leder i Frokostkjelleren AS. Enhver med tilgang kan distribuere analoge kopier av registrene til vektere og andre med interesse i anledning arrangementer. Disse kopiene skal makuleres etter avsluttet arrangement.

Alle med tilgang til personopplysninger innhentet med hjemmel i denne forskrift har taushetsplikt, unntatt forhold nevnt i § 9.

Annet ledd er ikke til hinder for at Disiplinærutvalget fører anonymiserte detaljer om en hendelse og hvilket utfall denne fikk.

Kommentarer

Kommentarer til § 1:

Den foreliggende forskrift er et supplement til foreningens lov og har som ordlyden i § 1 tilsier til hensikt å skape et trygt foreningsmiljø og forebygge uønsket atferd blant Juristforeningens medlemmer.

I naturlig utstrekning av dette vil forskriften også ha virkning for andre enn foreningens medlemmer dersom de befinner seg på et arrangement i regi av foreningen.

Juristforeningen har til nå ikke hatt noen bestemt prosess eller retningslinjer i behandling av saker om uønsket atferd. Behandlingen av slike saker har dermed i stor grad vært opp til en skjønnsmessig vurdering utøvd av FS’ sittende medlemmer.

Gjennom forskriften ønsker komiteen å flytte ansvaret fra Foreningsstyret og skape et rammeverk for rapportering, behandling, vurdering og sanksjonering av uønsket atferd jfr. § 1 annet ledd.

For å oppnå dette har komiteen ønsket å tydeliggjøre hva som ansees som uønsket atferd (§ 2), etablere trygge kontaktpunkt ved arrangementer (§ 3), stadfeste prosedyrer for rapportering (§ 4), nedsette et behandlingsorgan og komme med retningslinjer for deres arbeid (§§ 5-6), samt gi hjemmel for sanksjonering (§ 7).

I utviklingen av forskriften har komiteen lagt stor vekt på hensyn som medlemmenes trygghet, klarhet i gjeldende regelverk, forutsigbarhet og likebehandling av saker.

Dersom en person handler i strid med § 1 annet ledd, har Disiplinærutvalget mulighet til vedta sanksjoner mot vedkommende i henhold til § 7.

Hva som ligger i «trakassering», «seksuell trakassering», «mobbing» og «annen uønsket atferd» defineres nærmere i § 2 nedenfor.

Kommentarer til § 2:

Komiteen har sett det hensiktsmessig å lene seg på de definisjoner som fremkommer av LOV-2017-06-16-51 (Lov om likestilling og forbud mot diskriminering). Komiteen viser her til ldl. § 13 annet og tredje ledd.

I forskriftens § 2 tredje ledd lener komiteen seg på Norsk Studentorganisasjons definisjon av mobbing. Etter komiteens syn er dette en utfyllende og god definisjon som gir uttrykk for gjengs oppfatning av begrepet “mobbing”. Det er også verdt å merke seg at man vil finne denne definisjonen brukt av Arbeidstilsynet.

I fjerde ledd ønsker komiteen å fange opp atferd som faller utenfor første til tredje ledd, men som samtidig er egnet til å svekke trygghet og/eller trivsel hvis utøvd. Hva som faller inn under denne type atferd vil være opp til utvalgets egen vurdering.

Kommentarer til § 3:

Etter komiteens syn vil tilstedeværelse av trivselskontakter styrke tryggheten på foreningens arrangementer samt senke terskelen for rapportering av uønsket atferd.

Det skal alltid være to trivselskontakter. Kontaktene skal være tillitsvalgte. Samtidig tenker komiteen at det er hensiktsmessig om de ikke begge er fra samme styre, og ser at dette etterleves så langt det lar seg gjøre.

Komiteen har valgt ikke å lovfeste et krav om klinisk edruelighet, men anser at da utnevnelsen til kontakt medfører et ansvar, så vil det forventes en viss grad av tilstedeværelse og tilregnelighet.

Tanken bak å utnevne to kontakter er å skape et sikkerhetsnett som kan takle eventuelle tilfeller der en av kontaktene er involvert i den gjeldende situasjonen på en slik måte at de ikke lenger vil kunne utføre sine plikter etter § 4.

Det er det arrangerende understyrets ansvar å oppnevne trivselskontakter, men også påse at disse er tilstrekkelig synlige. Dette kan gjøres på ulike måter, for eksempel ved å legge ut bilde av kontaktene på arrangementets side, eller henge opp plakater.

I høringsrunden ble det reist en bekymring for at slike kontakter kan være vanskelig å oppdrive, og at man derfor bør redusere antallet til én. Komiteen er ikke enig i dette. En enstemmig komite håper for det første at foreningens tillitsvalgte er villige til å ta ansvar for sine medstudenters trygghet og trivsel. For det andre ønsker komiteen å påpeke at dette er foreslått festet i forskrift, og hvis ordningen ikke skulle virke kan foreningsstyret endre forskriften til noe mer funksjonelt. Avslutningsvis ønsker komiteen å bemerke at en helt ny ordning med trivselskontakter, med de erfaringer og lærepenger man nødvendigvis kommer til å få etter hvert, er bedre enn dagens totale mangel på varslingssystem i alvorlige trakasseringssaker.

Som stadfestet i annet ledd skal trivselskontaktene ha et ekstra ansvar for å forebygge eventuelle hendelser som nevnt i § 1, og bør ha dialog med både arrangerende styre og vektere dersom disse er til stede. Samtidig er det verdt å merke at komiteen har satt inn et forbehold om «så langt det lar seg gjøre». En trivselskontakt vil ikke ha plikt til fysisk å tre inn i en situasjon eller på annen måte utsette seg selv for fare i et forsøk på å bryte opp en potensiell situasjon.

Det er viktig å poengtere at det med ordlyden «gripe inn verbalt» forutsettes at dette blir gjort i et forsøk på å minimere en situasjon. En trivselskontakt skal ikke selv gå inn i situasjonen, og skal forholde seg nøytral. Merk at terskelen for å tre inn ikke er spesielt høy jfr. «mistenker». Slik komiteen ser det, er det bedre å handle tidlig heller enn når en situasjon har eskalert til en hendelse som nevnt i § 1 annet ledd. Her vil trivselskontaktene måtte se an situasjoner og utvise skjønn.

Taushetsplikten jf. paragrafens tredje ledd er en standard taushetsplikt som tilsvarer den til medlemmer av Foreningsstyret og Disiplinærutvalget

Kommentarer til § 4:

Komiteen mener at den ryddigste løsningen er å hovedsakelig legge adgangen til å rapportere en hendelse som nevnt i § 1 hos den som hevder å ha vært utsatt for hendelsen. Hen vil i de fleste tilfeller ha mest informasjon om hendelsen.

Det ligger i trivselskontaktens rolle å informere om adgangen til rapportering i de tilfeller der trivselskontakten mener det er hensiktsmessig. Beslutningen om å melde en hendelse inn til Disiplinærutvalget ligger likevel hos den som skal ha vært utsatt for en hendelse som nevnt i § 1.

Ved straffbare forhold:

Dersom en trivselskontakt har gode grunner til å tro at det har blitt begått et straffbart forhold på arrangementet, er det likevel trivselskontaktens ansvar å rapportere dette til Disiplinærutvalget. Formålet med annet ledd er at selv om alle forhold nevnt i § 1 er alvorlige og uønskede på Juristforeningens arrangementer og arenaer, er straffbare forhold noe foreningen er forpliktet til å reagere på, og dette kan ikke overlates kun til den som eventuelt har vært utsatt for det. Det samme gjelder dersom trivselskontakten blir kjent med det påståtte straffbare forholdet etter arrangementets avslutning. Dersom en trivselskontakt blir kjent med et straffbart forhold, eller har gode grunner til å mistenke dette, skal hen bortvise vedkommende forholdet gjelder fra arrangementet.

Bestemmelsen innebærer også en forutsetning om at øvrige deltakere kan og bør informere trivselskontakten om tegn til straffbare forhold på Juristforeningens arrangementer og arenaer. Trivselskontakten vil da forhåpentligvis være godt informert om saken før en eventuell rapport skrives.

Trivselskontakten skal også informere den som eventuelt er blitt utsatt for et straffbart forhold om relevant informasjon de måtte ha om situasjonen, som kan være nyttig å inkludere i en politianmeldelse.

Dersom en trivselskontakt mener at et straffbart forhold har funnet sted, og dette meldes inn, behandles saken uavhengig av den utsattes eventuelle rapport, frem til den eventuelt behandles som en sanksjonssak. Dette er fordi det er i Juristforeningens interesse å følge opp rapporter om straffbare forhold, selv om den utsatte og den aktuelle parten har snakket ut og saken har løst seg.

Kommentarer til § 5:

Disiplinærutvalget skal bestå av tre medlemmer. Da vil utvalget lettere kunne ta avgjørelser og unngå at det eksempelvis blir 2 mot 2 ved avstemming.

Leder og nestleder oppnevnes på lik linje som FS-medlemmer, men nestleder blir leder på lik måte som ordningen i valgkomiteen for å sikre at leder har minst et semester erfaring fra utvalget. Det tredje medlemmet oppnevnes av Ordenskollegiet for å ta med verdifull erfaring fra foreningen inn i utvalget.

Tredje ledds bestemmelse ved inhabilitet sikrer Disiplinærutvalgets upartiskhet. Det er opp til medlemmene selv å avgjøre hvorvidt de er inhabile eller ikke. Ved tvilstilfeller bør medlemmet tre til side for å sikre tillit til utvalget.

Fjerde ledd sikrer presedens, likebehandling og eventuelt lik sanksjonering av like saker/hendelser. Saken skal anonymiseres av hensyn til vedkommende og gjeldende personvernregler.

Kommentarer til § 6:

Den foreslåtte § 6 gir rammer for Disiplinærutvalgets saksbehandling. Første ledd avskjærer behandling av alle saker som ikke rapporteres etter § 4. Dette er et bevisst valg for å forhindre at Disiplinærutvalget på eget initiativ forfølger enkeltstudenter, og kan oppfattes som å ha virkning som en inkvisisjon. Der Disiplinærutvalget får høre om en sak utenfor § 4 vil de likevel kunne ta kontakt med den som har blitt utsatt for en hendelse som kanskje burde vært rapportert – ikke i kraft av sin stilling i Disiplinærutvalget, men som tillitsvalgte i Juristforeningen, der alle har et grunnleggende ansvar for å fremme trivsel og trygghet.

Annet ledd fastsetter plikten til utredning. Det er viktig at Disiplinærutvalget får opplyst saken fra flere synspunkter. Leddet gjelder uansett om tredje eller femte ledd kommer til anvendelse (se nedenfor). Den som rapporterer hendelsen kan være den som har opplevd forholdet (§ 4 første ledd) eller trivselskontakt som har rapportert etter § 4 annet ledd.

Tredje ledd kommer til anvendelse der en sak er rapportert etter § 4 første ledd, altså av den som selv har opplevd forholdet. Dette har et todelt formål. For det første ønsker komiteen at det i slike saker er den som har opplevd forholdet som tar den endelige avgjørelsen om hvilken type sak det blir behandlet som. Disiplinærutvalgets rolle er altså på dette tidspunktet kun rådgivende jf. siste punktum. For det andre ønsker komiteen å inkludere adgangen til forsonende samtaler, slik at mindre alvorlige saker kan løses uten reaksjon, men at man likevel bistår med å oppklare situasjonen.

Fjerde ledd opprettholder adgangen til å gå videre med saken som sanksjonssak der en forsonende samtale har blitt gjennomført uten at den som opplevde forholdet har fått noe lettere sinnsstemning.

Femte ledd gjelder kun der en sak om potensielt straffbart forhold har blitt rapportert av en trivselskontakt jf. § 4 annet ledd. Merk at en sak kan behandles etter både tredje og fjerde ledd jf. § 4 tredje ledd. Her er forsonende samtaler meningsløse, ettersom formålet med rapport etter § 4 annet ledd er at trygghetsfølelsen til Juristforeningens medlemmer står på spill ved straffbare forhold. Det er også derfor Disiplinærutvalget som avgjør om forholdet skal behandles som en sanksjonssak. Annet punktum spesifiserer at den rapporterende ikke får delta i saksbehandlingen. Dette er for å kaste lys over kontrasten til tredje ledd, der avgjørelsen om Disiplinærutvalgets videre behandling foretas av den som har opplevd og rapportert forholdet. Trivselskontaktens oppgave er ut- og fullført når forholdet er rapportert og sakens opplysninger gitt til Disiplinærutvalget.

Dersom en sak rapporteres etter femte ledd og Disiplinærutvalget finner det sannsynlig at en straffbar handling har funnet sted, bør det som hovedregel føre til sanksjonssak jf. forslagets § 7. Begrunnelsen for dette er todelt. For det første medfører en slik sak en anledning til å opplyse forholdet ytterligere, slik at det fattes vedtak på best mulig informasjonsgrunnlag, og det er fullt mulig å komme til ikke-sanksjon jf. lit a, dersom saken skulle vise seg å ikke være av nevneverdig alvorlighet. For det andre, og viktigst, er potensielt straffbare handlinger som hovedregel svært egnet til å redusere tryggheten og trivselen til flere medlemmer av foreningen over tid. Slike hendelser bør derfor få en reaksjon.

Kommentarer til § 7:

Komitéen er enige om at en uttømmende liste for Disiplinærutvalgets sanksjonsmuligheter sikrer en konsekvent saksbehandling i tillegg til å gjøre oppgaven tydeligere for utvalgets medlemmer. Dette vil i annen rekke sikre medlemmer av Juristforeningens rettsikkerhet relativt til utvalgets mandat. Merk at vi ikke foreslår strengere sanksjonsalternativer enn det Juristforeningen allerede har praktisert i de tidligere alvorligste tilfeller. Mekanikken i sanksjonsparagrafen er at saken må være tilstrekkelig opplyst for at utvalget skal kunne fatte vedtak om sanksjon eller ingen sanksjon. Ved en eventuell overprøving av utvalgets vedtak kan Foreningsstyret legge vekt på om saken var tilstrekkelig opplyst, jf. JF-loven § 6a-3 annet ledd.

Selv om Disiplinærutvalget ikke er en straffedomstol, må alvorligheten av forholdet vurderes. Formålet med bestemmelsen er å sikre tryggheten til foreningens medlemmer på arrangementer, og reaksjoner bør reflektere dette. Derfor mener komiteen at straffbar handling som utøves mot en annen bør vurderes strengest, da særlig vold og seksuallovbrudd. Komiteen er enstemmig i at slike forhold, med mindre de bygger på en grov misforståelse, bør sanksjoneres med minst karantene jf. den foreslåtte § 7 annet ledd, lit. c. Forhold som bruk av ulovlige rusmidler bærer også med seg en risiko for utagerende atferd som svekker tryggheten i foreningen. Det er komiteens oppfatning at slike forhold bør rapporteres og behandles, men at de likevel bør vurderes noe lempeligere enn de ovennevnte forhold, og at en formell advarsel er tilstrekkelig ved enkelthendelser.

Kommentarer til § 8:

Hensikten bak bestemmelsens første ledd er at man skal kunne fatte et vedtak som står så nært opp mot graden av alvorlighet i hendelsen, eller i de samlede hendelsene sett under ett, som mulig. Det rapporteres noen ganger om svært alvorlige enkelthendelser, og noen ganger om flere mindre alvorlige hendelser. Å oppbevare formelle advarsler har derfor til hensikt å sikre at et så rettferdig og riktig vedtak som mulig blir fattet.

Karantene, som nevnt i annet ledd, har som formål å skjerme øvrige medlemmer fra den sterkt uønskede atferden fra den som er i karantene. Det er også en demonstrasjon av hvor alvorlig Juristforeningen ser på brudd på § 1 annet ledd og at vi akter å beskytte medlemmene mot slikt. Den som får et karantenevedtak mot seg vil da ha mulighet til å justere framferden sin.

Dersom det skulle være nødvendig med Disiplinærutvalgets strengeste sanksjon, fattes vedtaket om livslang utestengelse. Alle håper dette vil være en svært sjelden reaksjon fra utvalget, men på grunn av de mest alvorlige hendelsene er den nødvendig å hjemle. Det følger av sobert resonnement at den som er utestengt fra Juristforeningen heller ikke skal ha verv.

Kommentarer til Del 2

Annen del utgjør det som etter komiteens oppfatning er en helt standard GDPR-prosedyre for den nødvendige og forsvarlige behandlingen av såpass sensitive opplysninger som denne forskrift vil omfatte. Linjen her er ganske restriktiv, men komiteen minner om at foreningsstyret kan vedta endringer i dette ved behov, da forhåpentligvis etter forsvarlige og dyptgående utredninger av reglene i personvernsloven.

Sign.

Celine Sommerfeldt Bentzen, Jonas Harun, Malin Heian, Henrik Vanvik-Hovstein og Magnus Baumann

Forslag 4:

Lovendring for å implementere handlingsplan mot mobbing, trakassering, etc.

Ny § 2-10a. Forskrifter

Juristforeningens generalforsamling kan vedta forskrifter etter reglene i § 2-10.

Forskrifter kan ikke stride mot denne lov. De kan heller ikke ha som sitt formål eller virkning å regulere noe som omfattes av denne lov.

Generalforsamlingen kan også ved lov gi Foreningsstyret eller et understyre myndighet til å vedta og endre forskrifter om enkelte områder. Dersom et understyre vedtar eller endrer en forskrift gitt i kraft av bestemmelsen her, skal foreningsstyret underrettes. Endringen skal også berettes for neste generalforsamling, jf. §§ 3-3 og 3-4. En myndighet etter dette ledd avskjærer ikke generalforsamlingens adgang til å vedta og endre slike forskrifter.

§ 4-2. Valgbarhet

Valgbar er ikke den som kl. 12.00 dagen før Generalforsamlingen innehar verv med funksjonstid utover inneværende semester. Dette gjelder likevel ikke medlemmer av teknisk gruppe, Revisorkorpset, Bustyret og IT-sjef eller kandidater til disse vervene. Dette gjelder heller ikke for festivalvervene, så fremt det overlappende vervet kun har funksjonstid i festivalvervets første semester.

Representanten til styret i Stiftelsen Juristforeningens Økonomistyre kan ikke ha tillitsverv i Juristforeningen.

Valgbar er ikke den som på valgtidspunktet eller i løpet av vervets funksjonstid er gjenstand for karantene eller eksklusjon jf. § 6a-3 tredje ledd.

Ny §4-9a. Valg til Disiplinærutvalget

Ved slutten av hvert semester velges, med funksjonstid for de kommende to semestrene, en nestleder til Disiplinærutvalget. I sitt andre semester i vervet blir nestlederen leder.

Valgbar til Disiplinærutvalget er den som er tillitsvalgt neste semester, og som ikke skal ha verv i foreningsstyret eller Ordenskollegiet.

Nytt kapittel 6a. Handlingsplan

§ 6a-1 Handlingsplan

Det skal utarbeides en handlingsplan for å forebygge mobbing, trakassering seksuell trakassering og annen uakseptabel atferd.

§ 6a-2 Disiplinærutvalget

Som et ledd i handlingsplanen i § 6a-1 skal Juristforeningen nedsette et Disiplinærutvalg bestående av en leder, nestleder og ett øvrig medlem.

Disiplinærutvalgets ansvarsområder og oppgavefordeling kan reguleres i forskrift.

Disiplinærutvalget kan, som reaksjon på hendelser nevnt i § 6a-1, fatte vedtak om advarsel, karantene, eksklusjon, og inndragelse av medlemskap. Andre reaksjoner kan fastsettes i forskrift.

§ 6a-3 Forholdet til øvrig lov

Dersom Disiplinærutvalget fatter vedtak om karantene eller eksklusjon av en som er tillitsvalgt, får dette samme virkning som § 2-8, tredje ledd. Vervet skal så suppleres etter reglene i § 5-3.

Disiplinærutvalgets avgjørelser kan klages inn for foreningsstyret, som kan oppheve disse med ⅔ flertall. Blir en avgjørelse opphevet, skal Disiplinærutvalget komme til ny konklusjon med et medlem av foreningsstyret til stede.

Dersom avgjørelsen ikke påklages innen én uke, eller foreningsstyret velger å opprettholde avgjørelsen, får den endelig virkning.

§ 6a-4 Forskrift

Foreningsstyret kan ved forskrift gi nærmere bestemmelser om utarbeidelsen og gjennomføringen av handlingsplanen og Disiplinærutvalgets virke.

Ikrtafttredelse:

Denne lov trer i kraft straks.

Kommentarer

Kommentar til ny § 2-10a:

Forslaget til forskriftbestemmelse forutsetter større endringer i foreningens virke. Adgangen til å vedta forskrifter er i seg selv en nyttig mulighet å ha. Dette muliggjør å gi midlertidige regler, detaljerte instrukser og annet som ikke helt passer i loven, med noe større frihet enn lovendringsforslag tillater.

Komiteen har valgt å legge seg på en restriktiv linje på tross av den potensielle nytteverdien i forskriftsbestemmelsen; de to eneste faktiske forskjellene på forskrift og lovendring er flertallskravet og muligheten for presserende vedtak. Grunnen til at komiteen har gjort dette valget er at forslaget utgjør en upløyd mark for foreningen, og at det ikke er i komiteens mandat eller evne å utrede virkninger en slik bestemmelse kan ha.

Endringen som ligger i hjertet av komiteens mandat, altså trivselsplanen med tilhørende Disiplinærutvalg, er et svært inngripende og nytt forslag for foreningens del. Forslaget innebærer at medlemmer kan utestenges fra foreningens arrangementer, og en lavere terskel enn mistillit på generalforsamling for å fjerne tillitsvalgte fra verv etter uønskede episoder. Av hensyn til dette, foreslår komiteen at det skal tillegges foreningsstyret et mandat å gi nærmere regler i forskrift ved lov. Ettersom disse endringene er drastiske, ønsker komiteen at foreningsstyret skal kunne justere komiteens virke etter behov, slik at feil man oppdager kan avhjelpes umiddelbart istedenfor å vente til generalforsamling. Hvorvidt det senere blir velfungerende nok til at det trygt kan lovfestes, får være opp til en senere generalforsamling å vedta.

Forskrifter byr ikke på noen større utfordringer i komiteens øyne. Den foreslåtte ordlyden vil ikke fjerne generalforsamlingens myndighet til å endre forskrifter som er delegert til foreningsstyret, så en generalforsamling vil uansett kunne følge opp og komme med korrigerende innspill der foreningsstyret ikke evner å følge opp – mest sannsynlig på grunn av overdreven arbeidsmengde.

Kommentar til endringene i § 4-2:

Forslaget legger til et nytt fjerde ledd, som fastslår at karantene og eksklusjon forhindrer den aktuelle i å stille til verv. Komiteen har foreslått at eksklusjon også innebærer tap av medlemskap, og at de derfor vil være avskåret fra å stille på dette grunnlag, men velger likevel å inkludere det i bestemmelsen av hensyn til klarspråk og konsekvent bruk.

Kommentar til ny 4-9a:

Valgbestemmelsen plasseres rett etter foreningsstyrets valgbestemmelse og er basert på denne i struktur. Dette for å vise en korrelasjon mellom bestemmelsene, og rollene de skal utføre. Ettersom det til nå har vært foreningsstyret som utførte det foreslåtte Disiplinærutvalgets oppgaver, mener komiteen at valg på samme grunnlag er tjenlig. Dette medfører også at vervet ikke blir for innholdsløst, men kommer som et tilleggsengasjement på samme måte som et engasjement i foreningsstyret.

Medlemmer av foreningsstyret (herunder formannskapet) bør ikke, etter komiteens mening, sitte i Disiplinærutvalget. Utvalget bør langt på vei være uavhengig av foreningsstyret, med unntak av adgangen til å oppheve avgjørelser og kreve ny behandling, jf. nedenfor.

Medlemmer av Ordenskollegiet er ikke valgbare, ettersom Ordenskollegiets stemme i Disiplinærutvalget skal sikres gjennom medlemsposten jf. den foreslåtte forskriften. Denne restriksjonen kan og bør bortfalle dersom forskriften endres slik at oppnevnelse av medlemmet ikke lenger gjøres fra Ordenskollegiet.

Ettersom valg og oppnevnelse av medlemmet ikke er lovfestet, kan regler rundt dette fastsettes i forskriften uten å stride mot loven. Dette er utvalgets intensjon for å skape fleksibilitet rundt ordningen, slik at Foreningsstyret kan endre dette dersom ordningen viser seg å være ineffektiv.

Dersom et medlem av Disiplinærutvalget skulle vise seg å være uskikket til sin arbeidsoppgave, vil de kunne fjernes fra stillingen på lik linje som en tillitsvalgt i foreningen eller foreningsstyret, altså § 2-8.

Kommentarer til § 6a-1:

Dette forslaget er den sentrale delen av utvalgets arbeid. Handlingsplanen og forskriften kan anses som ett, ettersom praktiseringen av forskriften vil virke på samme måte som en handlingsplan, etter komiteens mening. De foreslåtte trivselskontakter, varslingssystemer og Disiplinærutvalgets reaksjoner har forebyggende så vel som pønal virkning.

Kommentarer til § 6a-2

Disiplinærutvalgets eksistens og mandat fastsettes i denne bestemmelsen. Kun leder og nestleder velges etter den foreslåtte loven. Den siste plassen er foreslått regulert i forskriften – ettersom en hurtig endring kan være påkrevet jf. ovenfor. Oppgavefordelingen kan reguleres i forskrift, slik at foreningsstyret kan tillegge Disiplinærutvalget nye ansvarsområder ved behov uten å måtte gå gjennom en generalforsamling. En slik fremgangsmåte er ryddigere enn at det etableres en praksis som kanskje eller kanskje ikke kodifiseres med lovendring.

Disiplinærutvalgets mandat til å reagere på hendelser er ikke uttømmende regulert her. Den ytterste konsekvens foreningen kan idømme – eksklusjon og inndragelse av medlemskap – er likevel foreslått. Komiteen kan ikke se at en strengere reaksjon ville vært mulig rent juridisk, og har derfor valgt ikke å begrense adgangen til å fastsette nye reaksjoner i forskrift. Komiteen bemerker at inndragelse av medlemskap kun er en formalitet ved livsvarig eksklusjon

Kommentarer til § 6a-3:

Denne bestemmelsen er en sekkepost som søker å avklare Disiplinærutvalgets plass i foreningen og forholdet til andre deler av dens fungerende apparat.

Første ledd gjør at en reaksjon fra Disiplinærutvalget om karantene eller eksklusjon får samme virkning som mistillit. Komiteen mener at det ikke kreves ytterligere begrunnelse for at en tillitsvalgt ikke får beholde sitt verv når vedkommende fremprovoserer en slik reaksjon.

Klagen til foreningsstyret er, slik komiteen ser det, et viktig sikkerhetsnett, slik at en som mener de har blitt for strengt behandlet kan kreve ny behandling. Dersom foreningsstyret velger å overstyre Disiplinærutvalgets reaksjon, skal Disiplinærutvalget behandle saken på nytt. Komiteen mener dette er den beste løsningen, ettersom foreningsstyret ikke har satt seg inn i saken på samme måte, og dermed ikke kan ta en like veloverveid avgjørelse – et utfall dette forslaget har som sitt hovedformål å forhindre.

Fristen for å klage etter loven bør være kort. Hensynene bak klagefrist fra forvaltningen og anke fra domstolene gjør seg ikke gjeldende. Komiteen anser det som overveiende sannsynlig at nærmest alle som klager inn avgjørelsen vil gjøre det umiddelbart.

Kommentarer til § 6a-4:

Paragrafen utgjør nødvendig hjemmel for forskrift jf. Forslagets § 2-10a

Sign.

Celine Sommerfeldt Bentzen, Jonas Harun, Malin Heian, Henrik Vanvik-Hovstein og Magnus Baumann