Historie

Hennes Majestet Den Gulblakke Hoppe

Hennes Majestet Den Gulblakke Hoppe er som juridisk personlighet skapt av Alexander Kielland, og fremføres første gang i frihet i hans bok «Arbeidsfolk»:

En surøyd jærbu hadde solgt henne til en omreisende hestehandler, som strøk av gårde med henne uten å betale. Med almuens dype og sikre tillit til vårt lands juriststand henvendte bonden seg prompte til en sakfører. Etter mangfoldige tingsvidner og utsettelser kommer så endelig det ting, hvorpå sakføreren har lovet endelig avgjørelse i saken, og den surøyde drar av gårde til tings med grime og seletøy, for i triumf å føre den gulblakke hjem. Når saken blir ropt opp, er imidlertid ikke sakføreren til stede. Det forlyder at hans pasjon for flasken er langt større enn for problemene nundt den gulblakke hoppe, og man tør anta at han kjemper med tømmermenn i sin seng. En kollega av ham redder situasjonen ved atter en gang å få saken utsatt. Den surøyde forsto ikke helt situasjonen. Da han med brustne illusjoner skumplet hjemover i regnværet med den gamle brune foran kjerra, forekom det han som en våt katt. Han mintes hvor fint faks hun hadde, den gulblakke, og hvor trinn og glatt hun var over hoftene. Og fra den dag av stemte han aldri mer med de samfunnsbevarende partier.

Vi hører ikke mer om den surøyde og hans forsofne sakfører. Den gulblakke, derimot, ble senere solgt til en Christiania-grosserer, som med megen stolthet benyttet henne «Det Gule Chor.» En gang ankommet til Christiania forlater den gulblakke ikke hovedstaden. Hun blir opptatt i den juridiske terminologi og markedsført av den kjente krets manduktører og forelesere med Carl Platou som midtpunkt. Hun gjorde fast tjeneste som pedagogisk virkemiddel i tusenvis av stadig fornøyelige varierte eksempler.

Hun ble stjålet, vindisert, stjålet på ny og spesifisert om til hoppepølser. Hun oppsto fra de døde, var gjenstand for ekstinktivt erverv, ble hevdet og solgt ved konnossement. I Peder Ås’ konkursbo utgjorde hun konkursmassen, som stadig vandret ut og inn av boet. Og da Titus knep Octavius for å føre han til pretor, kan man være overbevist om at det var en gulblakk hoppe striden dreide seg om.

Kort sagt, hun var på samme tid det konkrete eksempel, og det abstrakte juridiske begrep, inkarnasjonen av den juridiske pegasus.

Høsten 1924 skulle Juristforeningen opprette sin egen orden. Og ordenens navn ble selvfølgelig «Den Gulblakke Hoppe». Samme høst ble den vidunderlige «Lov om ordenens opprettelse i Juristforeningen» konsipert av herrene Chr. B. Apenes og Albert Wiesener. Hennes Majestet Den Gulblakke Hoppes posisjon på Det juridiske fakultet var sikret.